Arbeidet til en psykolog

Som utdannet psykolog har man studert hvordan mennesker tenker, hvordan hjernen funker, ulike følelser og hvorfor vi mennesker handler slik vi gjør i ulike situasjoner. I tillegg til dette går også store deler av arbeidet til en psykolog ut på å se sammenhengen mellom disse faktorene.

Det er gjennom å se de større sammenhengene og forstå hvordan tanker og følelser henger sammen med handling og symptomer, at mange klarer å finne en løsning på mange livsproblemer og psykiske lidelser.

En psykolog kan også gjennomføre undersøkelser og tester eller andre typer behandling. Hvilken behandlingsmetode som blir brukt vil avhenge av problemet til klienten, samt både klient og psykologens egne preferanser.

Klinisk psykologi

En klinisk psykolog har høy utdanning innenfor et spesialisert felt som tar for seg psykologisk behandling av ulike sykdommer og lidelser, slike lidelser kan være både mentale, følelsesmessige og atferds-relaterte. Det som skiller en klinisk psykolog fra en lege, er at psykologer ikke bruker medisiner som behandling av psykiske lidelser.

En klinisk psykolog har en egen «verktøykasse» som er full av ulike metoder og teknikker for å behandle diverse sykdommer og lidelser. To av de mest kjente behandlingsmetodene som blir brukt av psykologer er kognitiv atferdsterapi og psykoanalytisk terapi.

Kognitiv atferdsteori

Kognitiv atferdsteori ble ordentlig tatt i bruk i 1980-årene og på denne tiden ble det brukt som en sammenslåing av de to behandlingsmetodene; atferdsterapi og kognitiv terapi. Teorien ble utviklet av Aaron Beck på 1960-årene, og teorien blir basert på modellen Beck utviklet, i tillegg til annen sosial læringsteori. Kognitiv atferdsterapi bygger seg på begrepet kognisjon, som handler om å en kontinuerlig prosess av bearbeidelse av informasjon hos mennesker.

Denne sirkulære prosessen fører til at våre sanser og det vi opptar av inntrykk blir til tanker og tolkninger av omgivelsene rundt oss. Denne prosessen fører til at vi som mennesker danner oss en forståelse av en selv som individ, samt de omgivelsene man har rundt seg.

Sosial læringsteori

Sosial læringsteori handler om hvordan vi mennesker blir påvirket av omgivelse rundt oss, og at våres miljøer er med på å påvirke vår videre utvikling og reaksjonsmønstre. Samtidig foreligger det også en gjensidig påvirkning, altså at miljøene også blir påvirket av individene. Denne typen teori vektlegger det kognitive ved læring og de kognitive prosessene i individets tilpasning, interaksjon og i individets sosiale miljø.

Bandura og sosial læringsteori

Bandura er en kjent teoretiker som har satt mye fokus på sosial læringsteori, og mange psykologer bruker hans teori og modeller i arbeidet med klienter. Bandura legger særlig vekt på observasjon av vår psykiske utvikling, og han mener at observasjon og læring spiller en sentral rolle når det kommer til utvikling av diverse atferdsproblemer. Det er kjent at vi lærer etter hvert som vi lever, altså at vi lærer av egne erfaringer, på samme måte lærer vi også av å observere hva andre mennesker gjør og hvordan andre interagerer.

Dette gjelder spesielt for små barn da de er i en fase av livet der man er spesielt mottagelig for sanser og inntrykk som igjen påvirker utviklingen videre. Barn ser opp til sine foreldre og tar innover seg deres oppførsel og væremåte.

Angst

Angst er en av de vanligste årsakene til hvorfor man velger å oppsøke en psykolog. Denne psykiske lidelsen var variere veldig i omfang og alvorlighetsgrad, i tillegg til at symptomene kan variere ut ifra individet som opplever det. Angst handler i bunn og grunn om en trengende frykt eller redsel som igjen påvirker hverdagen og vår evne til å fungere normalt.

Angst – symptomer

Nesten alle opplever symptomer som kan minne om angst, men det er når disse symptomene har en negativ påvirkning på hverdagen at det begynner å bli bekymringsfullt. Symptomene til angst kan minne litt om den nervøse følelsen man føler på hvis man skal gjøre noe nytt og skummelt som man gruer seg til.

Personer som sliter med angst kan oppleve denne følelsen ofte og til slutt blir det så omfattende at det tar over hele livet til personen. Psykologiske symptomer på angst kan variere i alt fra stress, bekymringer, redsel og «tunge» tanker.

De fysiske symptomene på angst kan variere i alt fra kvalme, overveldende nervøsitet, øresus og såkalt «tunnelsyn». I tillegg kan man også oppleve en slags trykkende følelse i brystet, smerter i magen og kroppslig ubehag. De atferdsmessige symptomene på angst kan være at man blir mer tilbaketrukket og unngår situasjoner som kan trigge angsten. For eksempel er det vanlig at personer som sliter med sosial angst, unngår steder med mange folk. For noen er angsten så overveldende at de ikke en gang klarer å gå ut døren til sitt eget hjem.

Når blir angsten et problem?

Som nevnt over er det helt vanlig at alle mennesker føler på litt angst innimellom, for eksempel kan man føle på en angstfølelse før man skal opp til eksamen, eller på en første date. Når angsten kommer til syne i slike «normale» situasjoner der det er helt naturlig å føle på redsel eller nervøsitet og vanligvis er det ikke behov for å oppsøke profesjonell hjelp. Det er først når angsten preger hverdagen såpass mye at den hindrer en i å fungere normalt eller få unnagjort dagligdagse ting, at man burde vurdere å kontakte psykolog eller lignende.

Ulike former angst

To av de vanligste typene av angst er sosial angst og panikkangst.

Sosial angst kommer som regel til syne som en overveldende redsel eller frykt for hva andre tenker om en selv. Dermed unngår man ofte områder med mange mennesker og der sosiale møter tar sted. Det er vanlig å føle på følelser av at man blir dømt, at man føler seg mindre verdt sammenlignet med andre, eller mangel av mestringsevne i ulike situasjoner.

Panikkangst beskrives på mange måter som en mer omfattende form for angst, men den varer også ofte kortere enn sosial angst. Sliter man med panikkangst føler man på et plutselig ubehag i kroppen, og det kan minne mye om et hjerteinfarkt.

Denne typen angst slår til som et anfall, og varer derfor ikke lenger enn selvet anfallet alene. Til tross for dette vil mange utvikle en atferd som bærer preg av at man på alle mulige måter prøver å unngå et nytt anfall. Denne atferden kan ha en stor påvirkning på livet, og det kan også virke begrensende på svært mange områder, spesielt det sosiale.

Angst – behandling

Det finnes mye forsking og empiri som tar for seg hvordan man kan behandle angst og angst symptomer. En av de vanligste formene for behandling av angst er samtaleterapi, dette skjer ofte hos en psykolog. Besøker man en psykolog vil mange starte med å kartlegge sin egen angst. Altså at man sammen med psykologen, prøver å finne ut hvilke områder av livet som blir preget av angsten og hvordan den påvirker andre områder av livet.

Dette er en sentral del av arbeidet mot å bekjempe angsten, da det vil føre til at min blir mer bevisst over egen livssituasjon. En psykolog kan også i mange tilfeller prøve å utfordre klienter ved å få de til å møte angsten sin, men dette under kontrollerte omgivelser.

Mange opplever det å stå ansikt til ansikt med angsten sin og samtidig klare å holde kontrollen over egen kropp og eget sinn, som svært givende. Dette vil også gi klienten en mestringsfølelse som igjen bidrar til bedring.